Foto: Jørn Wad
FDV har besøkt strategikommunene Hamarøy og Steigen.
Tekst og foto Jørn Wad– Uten at man kjenner sannheten om eiendomsmassen, kommer man ikke videre. Det er først når man har en god og oppdatert oversikt over hvilken beskaffenhet eiendommene har, at man kan lage en overordnet, strategisk plan, sier Stein Thorbergsen, driftsansvarlig for eiendommene i Hamarøy kommune i Nordland.
I praksis betyr det at han har ansvaret for hele FDV-arbeidet i kommunen. Men i motsetning til mange andre kommuner, som har startet eiendomsselskaper uten helt å kjenne boniteten i sine viktigste aktiva, har Hamarøy, sammen med nabokommunen Steigen, valgt en helt annen tilnærming.
Undersøkelse
– Vi startet vel for om lag to år siden med to av våre medarbeidere som jobbet med denne kartleggingen ved siden av andre arbeidsoppgaver. Og sammen med Steigen har vi kunnet utarbeide et grunnlag som vi har kunnet bruke til å lage en strategisk eiendomsplan med. Når denne nå er på plass, kan vi gå et stykke videre, sier han.
Nå starter arbeidet med å finne ut om kommunen bør ha sitt eget eiendomsselskap, om man bør satse helt eller delvis på egne ansatte i drift og vedlikehold, samt en rekke andre vurderinger som det er naturlig å gjøre for å starte en innhenting av det etterslepet vi har på vedlikeholdssiden.
Godt samarbeid
– Vi har brukt hverandre. Det betyr at vi har kunnet nyte godt av hverandres ressurser, og virkelig fått til et interkommunalt samarbeid. Vi har et godt og nødvendig grunnlag for å få til en bedre og mer effektiv eiendomsforvaltning, sier Kari Lynum i i Steigen kommune.
– Det var jo i grunnen Hamarøy som tok initiativet til denne utredningsjobben, sier hun beskjedent, men unnslår likevel ikke at Steigen har bidratt ivrig i prosessen som nå altså har resultert i en strategisk eiendomsplan i begge kommuner.
Man har tatt for seg alle bygninger kommunen rår over, og har gått inn i det helt ned på det enkelte byggfag.
– Vi har hatt et svært bevisst forhold til dette, for vi var ute etter å ikke binde oss til noen løsningsmodell. Enten vi skulle løse disse oppgavene på kort eller lang sikt, om det skulle leies inn folk eller vi skulle ha egne ansatte, ville vi ha et opplegg som kunne passes inn i dette. Derfor har vi ikke bare registrert hvor forfallet er, hvilket omfang det har, osv, vi har også skaffet oss oversikt over hvilke kostnader det vil være forbundet med å reparere skadene.
Mye å lære bort
– Det vi nå har fått, betyr en klarhet som mange kommuner mangler, vet jeg.
Det var da heller ikke helt uproblematisk for oss å få prosessen i gang, for en del folk, også blant politikerne, mente at det ville være bortkastet tid å gjøre denne jobben.
– Men jeg er overbevist om at det har vært en veldig positiv prosess til glede for innbyggerne i kommunen, og et arbeid som også andre kan ha nytte av rent modellmessig.


