Nordlandskommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold har undersøkt og sammenlignet eiendomsforvaltningen.
De seks kommunene har gjennomført et prosjekt hvor de har sett nærmere på hvordan de drifter eiendommene.
– Eiendomsprosjektet bygger på det samme prosjektet som Hamarøy og Steigen kommune har gjennomført på sin eiendomsmasse. Deres resultater, som viste at det var mye å hente både på økonomi og organisering, førte til at vi startet dette prosjektet, sier Leif-Magne Hjelseng, administrerende direktør i Iris Salten IKS, som har ledet prosjektet.
I hver av de seks kommunene har man kartlagt tilstanden på bygningsmassen og sett på økonomi og etterslep.
– Generelt så kan vi si at det blir brukt for lite penger på vedlikehold og flere av kommunene sitter på en stor bygningsmasse, målt opp imot antall innbyggere.
I 2000 var gjennomsnittsarealet pr innbygger 5 m2 på landsbasis. Dette har økt til ca 6 m2 pr innbygger i dag.
Når det gjelder Salten-kommunene så ligger de fleste godt over landsgjennomsnittet.
Kommunene har ulik geografi og aldersammensetning slik at det ikke alltid er like relevant å sammenligne mot et landsgjennomsnitt, men det kan likevel være interessant å vurdere arealeffektiviteten, heter det i rapporten.
Nordlandskommunene ligger på 10-15 m2, unntatt Fauske som ligger på 6m2.
Rapporten slår fast at Beiarn har jevnest og best tilstand på sine bygninger, mens Gildeskål har størst utfordringer både i forhold til variasjon i vedlikeholdsbehovet og teknisk tilstand. Saltdal og Fauske har også en del variasjon i den tekniske tilstanden, mens Sørfold og Meløy har noe jevnere tilstand.
Trenger penger
Fauske, Saltdal og Meløy har til en viss grad skilt ut eiendomsforvaltningen i en egen enhet. Sørfold og Beiarn har samlet alt av eiendomsforvaltning, plan og kommunalteknisk under teknisk sjef, mens Gildeskål har opprettet et eget KF som skal ivareta eiendomsforvaltningen.
Når det gjelder bruk av penger pr m2 til vedlikehold så viser rapporten at det er stor forskjell mellom de seks kommunene, men et fellestrekk er at vedlikeholdskostnadene er forholdsvis lave mens driftskostnadene er relativt høye.
Salten-kommunenes store felles utfordringen ligger i å få økt midlene til vedlikehold. Det mangler 100-250 kr pr m2 for å få til et forsvarlig nivå på vedlikeholdet, står det i rapporten.
Totalt sett har Salten-kommunene et etterslep på mellom 700 millioner og en 1 milliard kroner, der mellom 450 mill og 610 mill bør tas de nærmeste 5 årene.
Mangler mål
Som en del av prosjektet ble det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse blant brukere/ansatte og blant politikere.
Responsen i den enkelte kommune var for liten til at det er mulig å trekke noen konklusjoner, men hvis man vurderer alle kommunene under ett, så ser man noen klare trender:
Manglende langsiktige mål og strategier (eiendomspolitikk), manglende drifts og vedlikeholdsplaner, manglende bevilgninger fra politikerne, politikerne prioriterer kortsiktige behov, eiendomsforvaltningens behov er lite synlig/nedprioriter i økonomiplanprosessen ble oppgitt som forhold som forklarte bygningenes mangler og tilstand.
Tiltak
Rapporten konkluderer med at kommunene har en del å jobbe med, og det listes opp flere tiltak for å bedre dagens situasjon.
Blant annet anbefales det at kommunene lager en strategisk eiendomsplan som tar for seg hvordan kommunens eiendomsmasse skal utvikles på lang sikt, at detetableres detaljplaner, anskaffes FDVU-systemer og at man ser på organiseringen.
Viktig verktøy
Kommunene er nå forespurt om de vil gå videre i et prosjekt hvor planen er å foreta en ytterligere kartlegging av bygningsmassen.
– Vi ønsker å gi kommunene et verktøy som de kan presentere for sitt kommunestyre. Mye av hensikten med dette prosjektet har vært å synliggjøre viktigheten av god kommunal eiendomsforvaltning, sier Hjelseng.


